hits

KARI-ANNE AARVG

www.hermanogmamma.blogg.no

HVORFOR ER TATOVERINGER BEDRE ENN FILLERS? 17.02.2018

Jeg henger nok litt bakp, i og med at denne debatten ligger dd akkurat n. Men dette er et sprsml som sttt surrer i hodet, so here we go: Hvorfor gr ikke tatoveringer under kategorien " fikse p utseendet"?

Jeg tenker selvflgelig p stormen rundt rosabloggernes blafrende lepper av noen nebb, de stramme pannene, lammede muskler i ansiktet og fettet fra magen formet i perlerunde rumper. Injeksjoner og plastisk kirurgi.

Det er s provoserende vre vitne til bloggere og andre profilerte fjes som til stadighet glemmer sin egen "synd". Med tatoverte kropper roper de etter en mer naturlig trend. De bnnfaller unge lovende om vre fornyde med den naturlige utgaven av seg selv. Og det mellom den dirrende lyden av en blekkfylt nl som bryter seg gjennom deres eget kjtt og blod. Resultatet kan vre motiver som gjr det vanskelig oppdage fflekkreft, eller i aller verste fall gir HIV. Om jeg skal sette det helt p spissen.

Er det ikke dette man kaller dobbeltmoral?

De som fjerner tatoveringer kan i alle fall gni seg i hendene i revis, for her er det penger hente. Vi nordmenn angrer som aldri fr. Og ved hjelp av laser, gjr vi alts alvor ut av angeren. Det p tross av mangelfull kunnskap rundt fjerning av tatoveringer med laser. Det er en antatt risiko for kreft, men hvor stor risikoen er, er enda ukjent. To fluer i en smekk, her, alts. Eller skal vi si russisk rulett to ganger p rad? Frst nlen, s laseren. 

Det er betryggende vite at de som vet oppskriften p god psykisk helse selv er opptatt med forurense egen kropp. For s late som ingenting. Fordi "det er deres kropp, og de bestemmer da selv over den".

Det er ikke alltid slik at den som roper hyest har det rligste budskapet. Det er en fin regel ha i bakhodet. Synes jeg.

FRISK SMOOTHIEBOWL 02.12.2017

Uansett hvor man ser seg i dette sosiale mediehavet, fr man smoothiebowls trykt oppi trynet. Som agn etter bytte hves det inn lesere og likes. Nysgjerrige meg bet tidlig p-, selvflgelig, og n er jeg trollbundet. Her er en oppskrift etter hva jeg hadde tilgjengelig.

TILFELDIG FREDAGSBOWL MED RIPSSPRUT:

2 dl frosne blbr (14 kr p kiwi)
1 dl ripsbr
1 moden banan
2 dl mandelmelk (eventuelt juice, flte eller annen melk)
1 spiseskje kokosfett
1/2 avokado

TOPPING:

Jordbr
Msli
Banan
Chiafr
Rips
Kokosflak
Trkede tranebr

Etter min smak kunne jeg med fordel erstattet tranebrene med noe annet, men det kommer jo an p hva man liker og ikke.

Hper noen ble inspirerte til g ls p en smoothie bowl med utgangspunkt i hva man har for hnden. Det kan bli riktig s suksessrikt.

Ha en strlende kveld.

Jeg er ikke akseptert som feminist 27.03.2017

Jeg har to sm barn. Helt siden de kom til verden har jeg forskt imtekomme deres interesser og behov. Tidvis har jeg valgt bort karriere, for redde barna fra nrmest skulle vokse opp i en institusjon, stte p stressreaksjoner eller aldri kunne kjenne p det rolige liv. Det er disse valgene som for meg-, og min familie, definerer et godt liv.

Og nr det er fremmet: jeg er for likeverd mellom kjnnene!

Men er jeg feminist?

Biologiske forskjeller.
Det er visse biologiske forskjeller mellom barnas far og meg, og i de aller fleste familieforhold-, her intet unntak, er det mor som ender opp som hoved-tilknytningsperson. Det er ved denne anfrselen at det blir feministisk ukorrekt, at venstresidens feminister skriker hyest. At jeg som feminist ikke er god nok. Faktisk blir det ved denne anfrselen  politisk ukorrekt. Men det er ogs ved denne pstanden at vre svakeste - de minste borgerne - ivaretas best, skal vi sette vr lit til profilerte forskere, psykologer og vrige eksperter. (Jeg peker spesielt p barnas frste lever).

Vi m st sammen. S kan vi heller vre uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjnnene.

S hva er det som gir venstresidens lsninger p likeverd mellom kjnnene legitimitet, nr de i mange tilfeller bde er i konflikt med barnas beste og kvinnenes frie valg? Jeg nsker ikke bli plassert i en stakkarslig bs, p bakgrunn av trosse venstresidens mening om at frihet er ensbetydende med en lang utdannelse og fulltidsjobb. Jeg nsker derimot kunne kalle meg feminist! Men det uavhengig av politisk ststed, om jeg i det hele tatt har landet p et standpunkt innen politikk.

Er det ikke en vesentlig forskjell p likeverd og like resultater? Hva er det egentlig det kjempes for?

Kun ett svar p likestillingssprsmlet?
Ofte har jeg flt skam over mine valg, tuftet p belrende kritikk fra de korrekte feministene, stadig tilhrende venstresiden. Kvinners valgfrihet- og frigjring nrmest jevnes med jorden av sosialistenes feminister og deres disiplinerende definisjon p det attraktive liv.

Under feministenes paroler er det lett tro at likestillingssprsmlet allerede har ftt to streker under svaret, og at besvarelsen attptil er godkjent til toppkarakter av ideologiens verste hold. I aller hyeste grad brer denne godkjenningen preg av rammer fastsatt av venstresiden.

Begrepet feminisme er med andre ord ikke til bruk for alle.

Nyansering er ndvendig.
Jeg skjnner at mitt forsk p fargelegge feminismen raskt kan oppfattes som et angrep, men det er ndvendig for at ogs jeg skal kunne legge meg under begrepet feminist. Jeg kan ikke la venstresiden definere hva som er feminisme. Et monopol vil i denne sammenheng vre alt annet enn en seier for likeverd mellom kjnnene.

Sprsml rundt likestilling er allmenngyldige sprsml avhengig av bredt engasjement, og det m pnes for en mer nyanserende, feministisk debatt i viktige sprsml. Vi m st sammen. S kan vi heller vre uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjnnene.

Kari-Anne.

FRISKE BLOMSTER ER BORTKASTET PENGEBRUK? 01.02.2017

Det er s deilig nr solen titter inn gjennom rutene, igjen. Snn bortsett fra at man m legge eventuelle besk til enten tidlig frokost, eller sen middag, da. Jeg tenker selvflgelig p alle sporene barna legger fra seg p rutene, og solens evne til fremheve de til det ytterste.

Solen kommer ikke bare med skitne avslringer, men ogs lysten p friske blomster. Jeg unnskylder alltid innkjpene med at jeg investerer i et lykkelig sinn. Kjresten er sterkt uenig, og ser ikke vitsen med bruke penger p noe som er ddt etter ei uke. Vet ikke om hans oppfattelse sier mest om meg og mine omsorgsevner overfor blomster, eller hans evner til se romantiske verdier i sm ting, men.

Nr blomster frst har blitt et tema, s skulle jeg gjerne hatt mer kunnskaper rundt stell og omsorg. Jeg er rask til skylde p varmepumpen og dens evner til trke ut blomstene, men skjnner kanskje at det er tynt. Forleden var jeg innom plantasjen for snuse litt p godbiter jeg gjerne slenger inn p nskelisten, da jeg kom over planten jeg sist tok livet av, og dens beskrivelser: "Lettstelt, robust plante som krever lite stell". Skal innrmme at den oppdagelsen ikke akkurat kan karakteriseres som et selvtillitsboost.


Blomsten p bildene under kan jeg anbefale mine likesinnede. Den holder seg fin i uker, selv hjemme hos meg. Bildene er uredigerte.









 

SM BARN BLIR STRESSET I BARNEHAGEN. 19.01.2017

Som relativt ung-, og frst ut blant vennene, fr jeg stadig sprsml om hva som er mest utfordrende ved foreldrerollen. Mange vil tenke at det handler om fordyd mat p tur ut gjennom gullungenes trutmunn. Spy opp etter vegger, ned etter nyinnsatt extensions, ut over sengety og inn mellom tastatur. Som flge av sm barn ute av stand til forst at brekninger ofte frer til oppkast. Mange vil tro at det handler om snrr, proppfulle bleier, eller ulende skriking. Opplagt tror mange at svnmangel er det som vipper enhver av pinnen.

Men den gang ei.

Det som er utfordrende, er skulle leve etter egne normer, verdier og oppfatninger, uten mtte pvirkes av en illeluktende fis utenfra. avfeie flelsen av vre et utskudd som aldri skulle hatt barn, fordi man velger holde barna hjemme fra barnehagen s mye som mulig. Fordi man velger la ungene sovne skikkelig inn under middagsluren, slik at de holder noen ekstra timer p kveldstid. Jeg er s forbanna lei samfunnets forsk p inndra foreldrenes autoritet, til fordel for et samfunn hvor alle skal stpes i samme form.

Gjr det virkelig noe om smrollingene gr glipp av samlingen kl 9:30, turen p onsdag eller de faste minuttene i pkledningsken, som slve kyllinger p samlebnd? De har 80 r igjen leve, og er det en ting de ikke kan forvente f snusen av igjen fr pensjonsalder, s er det rolige dager med lavt stressniv.

Som dere skjnner, s var det hla i taket og tenna i tapeten, da nyheten om at stressnivet hos de minste barna for frste gang er kartlagt, og at resultatet sttter opp under min overbevisning om at langt mindre tid i barnehagen er helsefremmende. Ikke fordi jeg godter meg over de stakkars sm som fremdeles m innfinne seg med de 8 timene i hagen, men fordi alle (selvutnevnte) eksperter n kan smelle igjen de fine teoribkene og ta seg en bolle.

Heretter skal jeg vise hva det vil si skvette vann p gsa - jeg har flt p mitt siste nyss av udugelighet, n skal hvert minutt hjemme med mine sm nytes.

TRENGER VI IKKE LISTHAUG? 15.01.2017

I frykt for bli stemplet som bde rasist og fremmedfiendtlig, vegrer jeg meg for i det hele tatt pirke i begrepet asylpolitikk. Men viten om at mine etterkommeres sikkerhet ligger i hendene p politikerne og deres evne til lse det aktuelle begrepets utfordringer p et politisk vis-, hvor alternativet sannsynlig er et samfunn med anti-politiske handlinger av vold og kriminalitet, gir meg en trang til uttrykke noe.

Denne uken ble det kjent at bioingenir Mahad etter 17 r i Norge er fratatt sitt norske statsborgerskap, fordi UDI mener at han ved ankomst var urlig om sitt opphav. En sak som engasjerer mange. Ogs Sophie Elise Isacsen, som forvrig velger legge skylden p Sylvi Listhaug, statsrden som enda ikke hadde gjort sin entr ved den aktuelle sakens start. Det som ikke kommer frem av verken Isacsens innlegg eller TV 2s reportasje, er at Mahad-, som flge av den ulempe det medfrer for han som enkeltperson, har anledning til ta saken bde til Utlendingsnemda og domstolene. Alts nyter Mahad godt av Norges velfungerende samfunn, og han kan vente seg en rettferdig beslutning uten pvirkning av Listhaug. 

Vi m forst at alt henger sammen, og at det er velferdssamfunnet vrt liberaliserende holdninger gambler med. Vi kan ikke miste kontakten med det som faktisk hender i befolkningen, til fordel for en skalt korrekt mte bygge samfunnet p. Slik naivitet kan ende i systemkollaps eskalerende til ukontrollerte borgerkriger, hvor lnnsom kriminalitet blir levebrd p bekostning av velferdsstaten Norge.

Gjr vi unntak for noen, m vi gjre det for alle. Og hvor leder det hen?

Jeg er klar over at Sveriges skjebnesvangre erfaring er ubekvemt bli konfrontert med, men det er realiteten av ukontrollert innvandring, naivitet og liten plass til kritiske rster. Asylskerne strmmer enda til sta bror, og de kriminelle miljene str med vidpne armer og nsker velkommen til de som ikke fr oppholdstillatelse. Med kriminalitet som business koster det lite ansette avviste skjebner p lykkejakt, til langere og lpegutter. De kriminelle miljene vokser raskt, og tar over omrder hvor lovlshet str sentralt. Politiet er beordret til bruke sine ressurser p lukke de vidpne grensene. Kriminaliteten fr flyte fritt i et ikke-integrert parallellsamfunn.

Svenskene har n strammet inn. Men er det for sent?

Man gaper ikke over mer enn man kan svelge. Har vi ikke lrt det n? Det er i aller hyeste grad ndvendig gjre Norge til et mindre attraktivt land komme til. Skulle oljeprisen vedvare og den hye arbeidsledigheten ke, er vi ndt til hedre Listhaug for de tiltak hun iverksetter til fordel for oss, Norge, Europa og verden. En god infrastrunktur vil ikke kunne opprettholdes dersom vi tror at vi kan hjelpe alle. Alt handler om ressurser.

Og skulle ikke Listhaugs retorikk falle i smak, s er det kanskje lettere svelge om det kommer fra Obama? - Den ukontrollerte innvandringen destabiliserer Europa og skaper et stort nasjonalt sikkerhetsproblem, sier han. Obama. 

Du, som Obama: Det er lov snu.


Til slutt vil jeg ppeke at mine meninger og flelser rundt enkeltsaker ikke fremkommer av innlegget, og at jeg ser p meg selv som en godhjertet person med respekt- og toleranse for alle mennesker uavhengig av etnisitet. Jeg mener at hodet m srge for langsiktige, brekraftige beslutninger, da hjertet ofte handler i nuet.

JOHAUGS BRUK AV TROFODERMIN ER INGEN SKANDALE! 16.10.2016

Jeg blir fysisk drlig av lese hevngjerrig oppgulp rettet mot Therese Johaug, om dagen. Det er en skandale at sirenene uler og dopinglistene svelges som ufravikelige regler.

Det skrikes etter f henne suspendert, p et iskaldt, kynisk vis. Totalt blottet for forstelse og empati. Hun behandles som et vantro sektmedlem p kant med de hellige skrifter. Faktisk fr jeg flelsen av vitne et fundamentalistisk scenario basert p en smalsporet evne til utarbeide nyanserte vurderinger. 

Hvor er begreper som skjnn, fornuft, vett, forstelse og empati, oppi det hele?

Det skal ikke mer til enn et sk p Google, for forst at Johaug-, og hennes lege, har vrt svrt talentlse under jakten p et effektivt dopingmiddel, dersom dette skulle dreie seg om systematisk doping. Stoffet er lett oppdage ved prver, og har-, under gitte mengder, ingen fremmende effekt i en utholdende idrett som langrenn.

Menneskelig svikt, ikke systematisk doping.

Jeg har forstelse for at overskrifter som "Johaug tatt for doping" kan virke brutale, men man m ogs se p rsakene til de aktuelle overskriftene. Fr man trekker konklusjoner.

Det er en skandale at s mange er med p rakne utverens integritet og karriere. En utver verd prise for fine verdier og holdninger.

Hvor vil vi, egentlig? Hva slags samfunn etterstrebes?

Stakkars Therese. Stakkars lege. Og forresten; stakkars du, du som baserer konklusjoner p bokstavtro.

JEG ER TYDELIG MER VERDT ENN TEKSTILARBEIDERNE I KAMBODJSA. 21.05.2016

Blant veloverveide butikkvegger-, forvrig formet av stillinger opprettet p toppen av de uunngelige for profittere til det ytterste, er det en fornyelse dorge etter undvendige nyheter til det allerede proppfulle klesskapet. Rene lokaler med skinnende overflater, og musikk matchende kampanjenes tema, gir en helt spesiell stemning. Kjpslysten stiger. De dalende prisene beordrer til  bite p det uskrevne budskapet om  i tillegg rske med genseren som kanskje kommer til nytte. S den rskes med.

Rusa p mye for lite. Hva som i realiteten befinner seg i handleposen ved hjemkomst, kan overraske selv vedkommende som fylte den. Gleden over nye plagg har for lengst forsvunnet i lettelsen over frst kvitte seg med de gamle. Kun rusa p mye for lite. Luksusen beflitter seg p kvele i eget innkjpshav. Det driver mengder av nrmest ubrukt ty ut av landet, gjerne til Afrika. Forvrig til besvr for Afrikas egen klesindustri.

Lenge kan rusen overdve den ubehagelige sannheten som ulmer i bakhodet. Vi vil ikke se, vil ikke tenke. Fr skammen omsider kommer snikende. For det vites s vel, hva som skjuler seg bak fasaden. Men hva skal til for at man velger svelge realiteten?

Jeg tar meg stadig i sverme i tankeverdenen mellom reolene p butikkene, ved synet av-, spesielt, perle- og paljettdekorasjoner. I takt med titten p prislappen blir jeg bestandig drlig, forbannet, og svrt pinlig berrt. 299,-. Jeg blir kvalm av tanken p at noen har sydd i timevis for en utsalgspris p 299,-. Uten pause, uten vann. Uten trygghet, uten verdig lnn. Uten en forutsigbar, god fremtid. Uten pusterom, rom for sykdom eller andre uforutsigbare hendelser. Under jernhnd, under umenneskelig press. Langt unna levelnn, lnn man kan overleve av. I varmen, i Kambodsja. I helvete?

Allikevel har jeg s langt latt det g i stillhet. Tanken p totalt eliminere meg selv fra handle hos gigantene Zara og H&M etc., har gitt skrivesperre. Kall det gjerne egoisme. Jeg har trodd at lsningen er  bannlyse de aktuelle verstingene. Men mye kan gjres ved begrense. For det er ikke tekstilbransjens arbeidsplasser som skal erklres dd og maktesls. Det er umenneskelige arbeidsforhold og fullverdige menneskers uverdige lnn for det ddelige strevet. Jeg nsker ikke fremst som glitrende dronning p bekostning av de stakars fabrikkarbeiderne, s la meg heller rekke en hundrelapp ekstra for hndarbeidet. Menneskers ve og vel er s mye viktigere enn ubegrenset tilgang materielle goder!

Og spar meg for uttalelser som "vi er et av selskapene som stiller strengest krav til vre leverandrer". Krav har ingen betydning s lenge de ikke hndheves.

OG KONKLUSJONEN?
1. Kjp mindre, mye mindre.
2. Avskaff bruk og kast-trenden - la tekstilarbeiderne slippe fyre for krkene, sett pris p hndarbeidet!

DYREMISHANDLING MED STATENS VELSIGNELSE. 25.03.2016


Bildet er lnt herifra.

Rovdyrpolitikken i Norge er et svrt betent tema, som lenge har engasjert meg. Men motls har jeg betraktet debatten fra sidelinjen, av skyhet for garanterte medflgende spydige sverdslag, gjerne av usaklig art. Inntil n, hvor jeg kom over et-, i beste tilfellet, latterlig innlegg, forfattet av Rovviltets Rst, p Facebook. Jeg velger bruke deres overskrift ogs i mitt innlegg, men bak motstridende argumenter.

"Hvert r dr omlag 120.000 sauer p utmarksbeite, og den grvste delen av ddsrsakene skyldes ikke rovdyr". Foregende setning stende alene som propagandautrop: svimlende tall hye nok til innkassere blinde, uvitende dyreelskere, likegyldige til dobbeltmoral og annen innhsting av viktig tilleggsinformasjon, til kamp for rovdyrene.

De 120.000 skapningene som bter med livet i det deilige fri, svarer til ca 6% av de totale krlltoppene som myser mot solen, plukker br med mulen, og drikker fjellvann av utmmelige kilder, p utmarksbeite. Av de seks prosentene, str rovdyrene for omlag en tredjedel av ddsfallene. Henimot 40.000 drap av ulik karakter. Det er svimlende, med tanke p de sm bestander av rovvilt som ferdes i Norge. Ytterligere kan jeg forst de rammede bndenes smerte, ved oppslag av rovviltets-, spesielt ulv, territorium. Over relativt sm omrder, setter rovdyrene dype spor i fordervede tall, omhandlende tap av sau i hele kongedmmet. Og enda er det hensiktsmessig  nske Varg hjertelig velkommen, pstr de.

Det er mildt sagt provoserende rette skelyset mot innholdet i diskusjonene p Rovviltets Rsts sider, og andre sider som kjemper rovviltets sak. Jeg skal ikke g god for enhver sauebonde-, det ville vrt uintelligent, men pst at sauebndene er late dyremishandlere som spretter p charterferie s fort husdyrene passerer drstokken i fjsdra, er toppen av korka utakknemlighet. Mter man til nachspielet med en ukritisk, dddrukken vre etasje, kan man ogs vkne dagen derp tro at sauebndene tjener seg skkrike p en blyd stat som gladelig kaster tusenlappene i hlene p gummistvlene. Det hevdes ogs at de 2,5 milliardene av subsidier som bevilges sauebndene hvert r burde holde til ansette gjetere gjennom beitesesongen. Enten s har jeg ftt snusen i landbruksregnskaper havarert i undige utgiftsposter, eller s har jeg ikke ftt med meg de titusener som nsker arbeide for inntekter p niv med fabrikkarbeidernes avanser i gamledager.

Jeg hadde ved frste yekast vansker med forst Rovviltets Rsts forml med innlegget, da det var mangel p nyansert informasjon, og plenty med avmagrede-, uerfarne- pstander og konklusjoner. Over litt tid med overveiing, og noen tastetrykk, er jeg av den oppfatning av at bakangrepet p sauebndenes nringsvirksomhet bunner i mangel p brekraftig argumentasjon til fordel for rovviltet. Dermed fyres det heller i blinde i hp om avlive hele utmarksbeite-begrepet. Det skrikes etter Dyremishandling med statens velsignelse - frigjring av ubegrensede mengder rovvilt. Og skulle forsket lykkes, vil ogs Norges kulturlandskap gro igjen, et artsrikt biomangfold vil forsvinne, en god matpolitikk bli til intet, og industrialiseringen av sauenringen vil fre til kt lidelse bde lokalt og globalt. Bla sikter jeg til helsemessige lidelser som flge av for trange fjs, og kt import av soyaholdig kraftfr fra Brasil, dyrket i samspill med kunstig gjdsel og sprytemidler. 

Og lsningen ligger ikke i velge produkter fra andre deler av verden, Rovviltets Rst og Company. Lsningen er holde seg unna bde kjtt, skinn, ull og pne kulturlandskap. Frst da skal jeg svelge innholdet deres.

Nei, sauen har det jammen godt, sett i forhold til andre Norske- og utenlandske dyr brukt til mat- og klesproduksjon!

Biologisk mangfold. Jeg er enig i at uttrykket hres scenisk nostalgisk ut. Og det er vel nettopp det det er, og, scenisk. Rovdyr og husdyr hnd i hnd er definisjonen p konomiske tap, dende arbeidsplasser og en kraftls ressurs betydningsfull for Norge, slik situasjonen er i dag. Noen skal leve av denne nringsvirksomheten, det er ikke bare, bare.

Basert p ntidens samfunn: hvilken nytte har vi av ulv, sett bort ifra den samme nytten vre jegere kan gjre? Og hvilke fordeler drar vi av kte rovviltbestander, strre enn fordelene vi har av sauenringen - slik den fungerer i dag?

Og med dette sier jeg ikke at dyrevelferden er hvor den skal vre over hele fjla.

#NOMAKEUP, LIKSOM. 20.01.2016


Det virkelige bildet til venstre sliter i kampen mot det redigerte bildet til hyre. Allikevel er det f som lfter et tvilende bryn om jeg tagger det forbedrede med #nofilter. Heller fordyes det med et voksende selvtillitsknekk.

De skal g foran som gode eksempler, gjre samfunnet en tjeneste, forsikrer de. Det jubles over deres modighet, og hyllesten hagler; "endelig noen som drister seg til vise sannheten". Hva som faktisk skjer, ser ingen.

#nomakup, #allnatural, #bakfasaden, #nofilter, osv. Taggene som har dukket opp i trd med den nye trenden "vis hvem du er bak fasaden". Uten skygge av tvil en blge skapt av korrupte vaktbikkjer desperate etter selv fremst enda mer perfekte, s mer av sitt eget skrytefr. Med sin psttte rlighet, rister de hodene bak de oppriktige glansbildene, i filler. Ser vi ikke en trend mer deleggende enn beroligende?

#nomakup. Taggen som roper etter bekreftelser. Taggen som legger de faktiske, naturlige ungjentene i graven. Taggen som virkelig ker presset p se bra ut. For jeg har enda tilgode se et ansikt merket med denne taggen p sosiale medier, i ballast for enten lsvipper, fillere, botox, tannbleking, solarium, selvbruning, hrfarge, yenbrynsfarge, extentions, hudpleiebehandling, eller et par betalte fordeler trykt opp i kjeven. Gjerne er det ogs disket opp med et eller annet filter. 

 #bakfasaden. Den typiske taggen som skriker etter innbille mottakerne at "jeg har det faktisk alltid perfekt". Det er p tampen til latterlig de gangene man ramler over et skalt utilslrt bilde av et kaotisk hjem, og tydelig ser at alt er linet opp til det ytterste, med en tutch av dandert smrot. Gjerne med teksten: "neida, vi har det ikke alltid strkent, s takk til de som sender melding om uanmeldt besk fem min fr de str p trappen, s jeg rekker shine huset." Fem minutter p shine huset? Tror det gikk hus forbi sette tape p innpakningen, for den forskte skjulte skryten stikker ut fra alle mulige vinkler.

Er det virkelig bare jeg som ser det p denne mten? Kan vi ikke slutte mase om kropspress, snart? Kan vi ikke slutte vanne janteloven? Jeg har funnet ut at alle de skalte perfekte bildene vi ser rundt omkring, inkludert mye av det jeg legger ut, har mer med ferdighetene-, interessene-, og prioriteringene til fotografen gjre, enn hva det har med det-, eller den, som faktisk skal fotograferes. Alle kan bli penere med sminke og et velvalgt filter, alle kan f sprettrumpe med posering og riktig kameravinkel, ethvert rom kan se inspirerende ut med dugelig styling og lyssetting.

Vi kan ikke assosiere de sosiale mediene med det vi ser i det virkelige livet. Forst det, s blir det oppskrytte presset s mye lettere takle.

Tenker jeg.

ET UDEMOKRATISK FANGENSKAP. 29.12.2015

Som jeg skulle sagt det selv:

Jeg reflekterer mye over livet. Vanligvis reddes de potensielle, negative tankene inn ved teften av et ubekymret, fritt samfunn. Men det siste ret har redselen hengt over tankene som en lidelsesfull epidemi. Skjoldet av en stdig grunnmur er som blst avsted.

Jeg er usikker p hvor jeg vil med dette innlegget, nr jeg tenker over det. Jeg er usikker p om jeg skal fortsette, for det er mer bekvemt la vre. Hyppig har jeg banket de faktiske synspunktene under parketten, fremfor bebude de for omverdenen. I konsentrasjon om holde den anonyme fasaden polert. Jeg har ikke sett det fr-, flt det fr, at ogs jeg gjetes inn mot flokken som allerede er samlet i samme binge. Jeg nsker s inderlig bli kvitt mekanikken i halsen som automatisk nikker i takt med mine jabrdre. Men heller ikke idag gidder jeg hive meg over den endelse jobben det vil bli underbygge eventuelle svakheter ved mitt upubliserte tankeliv, som demokratigiftens gryndere-, flokkens ledere, akter felle meg p. Jeg lar det g for lut og kaldt vann, jeg er igjen med p kvesse giften, uten protest.

Men jeg er i ferd med vkne. Fremdeles i halvsvne. Noe hvisker meg at denne dystre usikkerheten er drivfjr nok til fortsette innlegget, fr bingen beslaglegger alle mine skalte toskete betraktninger som kan sette nordmenn uten plett og lyte i et drlig scenelys, i front for det evneveike publikumet utenfor vre landegrenser. Ta Polen som eksempel, en gjeng med nynazister, skal jeg tro flokkens bannerfrere, og deres nikkende sprellemenn av f egenvalgte ord.

Denne gjetingen er ikke annet enn et hn mot vrt liberale demokrati. Det er en applaus til de reelle bandittene som dypest sett fortjener sin bs. Rasistene. Nazistene. Ranerne. Terroristene. Overgriperne. De kriminelle. Ikke han som deler sin frykt rundt politikernes hodelse beslutninger om alltid la hensynet til religion veie tyngst. Ikke hun som blottet for hyere utdanning lengter etter delta i brutale samfunnsdebatter, tross interesse for utseende og fremtoning p motsatt side. Ikke de som leselig grsser av kulturmix og fremmede holdninger. Ikke Siv Jensen, ikke hennes tilhengere. Heller ikke de som aldri vget glemme vre egne, fremtidige utfordringer, som arbeidslshet, eldreomsorg og kende fattigdom, da flokken i bingen veivet etter enda mer bryne seg p.

Ytringsfriheten henger i en tynn trd, vi er i ferd med gli inn i et udemokratisk fangenskap.

Med dyp respekt for dere f som vger gi liv til meninger vanskelig svelge for nikkedukkenes formenn, har jeg rablet dette. Takk, til dere.

Om meg

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no