KARI-ANNE AARVÅG

www.hermanogmamma.blogg.no

ET UDEMOKRATISK FANGENSKAP. 29.12.2015

Som jeg skulle sagt det selv:

Jeg reflekterer mye over livet. Vanligvis reddes de potensielle, negative tankene inn ved teften av et ubekymret, fritt samfunn. Men det siste året har redselen hengt over tankene som en lidelsesfull epidemi. Skjoldet av en stødig grunnmur er som blåst avsted.

Jeg er usikker på hvor jeg vil med dette innlegget, når jeg tenker over det. Jeg er usikker på om jeg skal fortsette, for det er mer bekvemt å la være. Hyppig har jeg banket de faktiske synspunktene under parketten, fremfor å bebude de for omverdenen. I konsentrasjon om å holde den anonyme fasaden polert. Jeg har ikke sett det før-, følt det før, at også jeg gjetes inn mot flokken som allerede er samlet i samme binge. Jeg ønsker så inderlig å bli kvitt mekanikken i halsen som automatisk nikker i takt med mine jabrødre. Men heller ikke idag gidder jeg å hive meg over den endeløse jobben det vil bli å underbygge eventuelle svakheter ved mitt upubliserte tankeliv, som demokratigiftens gryndere-, flokkens ledere, akter å felle meg på. Jeg lar det gå for lut og kaldt vann, jeg er igjen med på å kvesse giften, uten protest.

Men jeg er i ferd med å våkne. Fremdeles i halvsøvne. Noe hvisker meg at denne dystre usikkerheten er drivfjær nok til å fortsette innlegget, før bingen beslaglegger alle mine såkalte toskete betraktninger som kan sette nordmenn uten plett og lyte i et dårlig scenelys, i front for det evneveike publikumet utenfor våre landegrenser. Ta Polen som eksempel, en gjeng med nynazister, skal jeg tro flokkens bannerførere, og deres nikkende sprellemenn av få egenvalgte ord.

Denne gjetingen er ikke annet enn et hån mot vårt liberale demokrati. Det er en applaus til de reelle bandittene som dypest sett fortjener sin bås. Rasistene. Nazistene. Ranerne. Terroristene. Overgriperne. De kriminelle. Ikke han som deler sin frykt rundt politikernes hodeløse beslutninger om å alltid la hensynet til religion veie tyngst. Ikke hun som blottet for høyere utdanning lengter etter å delta i brutale samfunnsdebatter, tross interesse for utseende og fremtoning på motsatt side. Ikke de som leselig grøsser av kulturmix og fremmede holdninger. Ikke Siv Jensen, ikke hennes tilhengere. Heller ikke de som aldri våget å glemme våre egne, fremtidige utfordringer, som arbeidsløshet, eldreomsorg og økende fattigdom, da flokken i bingen veivet etter enda mer å bryne seg på.

Ytringsfriheten henger i en tynn tråd, vi er i ferd med å gli inn i et udemokratisk fangenskap.

Med dyp respekt for dere få som våger å gi liv til meninger vanskelig å svelge for nikkedukkenes formenn, har jeg rablet dette. Takk, til dere.

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no