KARI-ANNE AARVG

www.hermanogmamma.blogg.no

JEG ER TYDELIG MER VERDT ENN TEKSTILARBEIDERNE I KAMBODJSA. 21.05.2016

Blant veloverveide butikkvegger-, forvrig formet av stillinger opprettet p toppen av de uunngelige for profittere til det ytterste, er det en fornyelse dorge etter undvendige nyheter til det allerede proppfulle klesskapet. Rene lokaler med skinnende overflater, og musikk matchende kampanjenes tema, gir en helt spesiell stemning. Kjpslysten stiger. De dalende prisene beordrer til  bite p det uskrevne budskapet om  i tillegg rske med genseren som kanskje kommer til nytte. S den rskes med.

Rusa p mye for lite. Hva som i realiteten befinner seg i handleposen ved hjemkomst, kan overraske selv vedkommende som fylte den. Gleden over nye plagg har for lengst forsvunnet i lettelsen over frst kvitte seg med de gamle. Kun rusa p mye for lite. Luksusen beflitter seg p kvele i eget innkjpshav. Det driver mengder av nrmest ubrukt ty ut av landet, gjerne til Afrika. Forvrig til besvr for Afrikas egen klesindustri.

Lenge kan rusen overdve den ubehagelige sannheten som ulmer i bakhodet. Vi vil ikke se, vil ikke tenke. Fr skammen omsider kommer snikende. For det vites s vel, hva som skjuler seg bak fasaden. Men hva skal til for at man velger svelge realiteten?

Jeg tar meg stadig i sverme i tankeverdenen mellom reolene p butikkene, ved synet av-, spesielt, perle- og paljettdekorasjoner. I takt med titten p prislappen blir jeg bestandig drlig, forbannet, og svrt pinlig berrt. 299,-. Jeg blir kvalm av tanken p at noen har sydd i timevis for en utsalgspris p 299,-. Uten pause, uten vann. Uten trygghet, uten verdig lnn. Uten en forutsigbar, god fremtid. Uten pusterom, rom for sykdom eller andre uforutsigbare hendelser. Under jernhnd, under umenneskelig press. Langt unna levelnn, lnn man kan overleve av. I varmen, i Kambodsja. I helvete?

Allikevel har jeg s langt latt det g i stillhet. Tanken p totalt eliminere meg selv fra handle hos gigantene Zara og H&M etc., har gitt skrivesperre. Kall det gjerne egoisme. Jeg har trodd at lsningen er  bannlyse de aktuelle verstingene. Men mye kan gjres ved begrense. For det er ikke tekstilbransjens arbeidsplasser som skal erklres dd og maktesls. Det er umenneskelige arbeidsforhold og fullverdige menneskers uverdige lnn for det ddelige strevet. Jeg nsker ikke fremst som glitrende dronning p bekostning av de stakars fabrikkarbeiderne, s la meg heller rekke en hundrelapp ekstra for hndarbeidet. Menneskers ve og vel er s mye viktigere enn ubegrenset tilgang materielle goder!

Og spar meg for uttalelser som "vi er et av selskapene som stiller strengest krav til vre leverandrer". Krav har ingen betydning s lenge de ikke hndheves.

OG KONKLUSJONEN?
1. Kjp mindre, mye mindre.
2. Avskaff bruk og kast-trenden - la tekstilarbeiderne slippe fyre for krkene, sett pris p hndarbeidet!

Om meg

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no