KARI-ANNE AARVÅG

www.hermanogmamma.blogg.no

SMÅ BARN BLIR STRESSET I BARNEHAGEN. 19.01.2017

Som relativt ung-, og først ut blant vennene, får jeg stadig spørsmål om hva som er mest utfordrende ved foreldrerollen. Mange vil tenke at det handler om fordøyd mat på tur ut gjennom gullungenes trutmunn. Spy opp etter vegger, ned etter nyinnsatt extensions, ut over sengetøy og inn mellom tastatur. Som følge av små barn ute av stand til å forstå at brekninger ofte fører til oppkast. Mange vil tro at det handler om snørr, proppfulle bleier, eller ulende skriking. Opplagt tror mange at søvnmangel er det som vipper enhver av pinnen.

Men den gang ei.

Det som er utfordrende, er å skulle leve etter egne normer, verdier og oppfatninger, uten å måtte påvirkes av en illeluktende fis utenfra. Å avfeie følelsen av å være et utskudd som aldri skulle hatt barn, fordi man velger å holde barna hjemme fra barnehagen så mye som mulig. Fordi man velger å la ungene sovne skikkelig inn under middagsluren, slik at de holder noen ekstra timer på kveldstid. Jeg er så forbanna lei samfunnets forsøk på å inndra foreldrenes autoritet, til fordel for et samfunn hvor alle skal støpes i samme form.

Gjør det virkelig noe om smårollingene går glipp av samlingen kl 9:30, turen på onsdag eller de faste minuttene i påkledningskøen, som sløve kyllinger på samlebånd? De har 80 år igjen å leve, og er det en ting de ikke kan forvente å få snusen av igjen før pensjonsalder, så er det rolige dager med lavt stressnivå.

Som dere skjønner, så var det hæla i taket og tenna i tapeten, da nyheten om at stressnivået hos de minste barna for første gang er kartlagt, og at resultatet støtter opp under min overbevisning om at langt mindre tid i barnehagen er helsefremmende. Ikke fordi jeg godter meg over de stakkars små som fremdeles må innfinne seg med de 8 timene i hagen, men fordi alle (selvutnevnte) eksperter nå kan smelle igjen de fine teoribøkene og ta seg en bolle.

Heretter skal jeg vise hva det vil si å skvette vann på gåsa - jeg har følt på mitt siste nyss av udugelighet, nå skal hvert minutt hjemme med mine små nytes.

TRENGER VI IKKE LISTHAUG? 15.01.2017

I frykt for å bli stemplet som både rasist og fremmedfiendtlig, vegrer jeg meg for å i det hele tatt pirke i begrepet asylpolitikk. Men viten om at mine etterkommeres sikkerhet ligger i hendene på politikerne og deres evne til å løse det aktuelle begrepets utfordringer på et politisk vis-, hvor alternativet sannsynlig er et samfunn med anti-politiske handlinger av vold og kriminalitet, gir meg en trang til å uttrykke noe.

Denne uken ble det kjent at bioingeniør Mahad etter 17 år i Norge er fratatt sitt norske statsborgerskap, fordi UDI mener at han ved ankomst var uærlig om sitt opphav. En sak som engasjerer mange. Også Sophie Elise Isacsen, som forøvrig velger å legge skylden på Sylvi Listhaug, statsråden som enda ikke hadde gjort sin entré ved den aktuelle sakens start. Det som ikke kommer frem av verken Isacsens innlegg eller TV 2s reportasje, er at Mahad-, som følge av den ulempe det medfører for han som enkeltperson, har anledning til å ta saken både til Utlendingsnemda og domstolene. Altså nyter Mahad godt av Norges velfungerende samfunn, og han kan vente seg en rettferdig beslutning uten påvirkning av Listhaug. 

Vi må forstå at alt henger sammen, og at det er velferdssamfunnet vårt liberaliserende holdninger gambler med. Vi kan ikke miste kontakten med det som faktisk hender i befolkningen, til fordel for en såkalt korrekt måte å bygge samfunnet på. Slik naivitet kan ende i systemkollaps eskalerende til ukontrollerte borgerkriger, hvor lønnsom kriminalitet blir levebrød på bekostning av velferdsstaten Norge.

Gjør vi unntak for noen, må vi gjøre det for alle. Og hvor leder det hen?

Jeg er klar over at Sveriges skjebnesvangre erfaring er ubekvemt å bli konfrontert med, men det er realiteten av ukontrollert innvandring, naivitet og liten plass til kritiske røster. Asylsøkerne strømmer enda til söta bror, og de kriminelle miljøene står med vidåpne armer og ønsker velkommen til de som ikke får oppholdstillatelse. Med kriminalitet som business koster det lite å ansette avviste skjebner på lykkejakt, til langere og løpegutter. De kriminelle miljøene vokser raskt, og tar over områder hvor lovløshet står sentralt. Politiet er beordret til å bruke sine ressurser på å lukke de vidåpne grensene. Kriminaliteten får flyte fritt i et ikke-integrert parallellsamfunn.

Svenskene har nå strammet inn. Men er det for sent?

Man gaper ikke over mer enn man kan svelge. Har vi ikke lært det nå? Det er i aller høyeste grad nødvendig å gjøre Norge til et mindre attraktivt land å komme til. Skulle oljeprisen vedvare og den høye arbeidsledigheten øke, er vi nødt til å hedre Listhaug for de tiltak hun iverksetter til fordel for oss, Norge, Europa og verden. En god infrastrunktur vil ikke kunne opprettholdes dersom vi tror at vi kan hjelpe alle. Alt handler om ressurser.

Og skulle ikke Listhaugs retorikk falle i smak, så er det kanskje lettere å svelge om det kommer fra Obama? - Den ukontrollerte innvandringen destabiliserer Europa og skaper et stort nasjonalt sikkerhetsproblem, sier han. Obama. 

Du, som Obama: Det er lov å snu.


Til slutt vil jeg påpeke at mine meninger og følelser rundt enkeltsaker ikke fremkommer av innlegget, og at jeg ser på meg selv som en godhjertet person med respekt- og toleranse for alle mennesker uavhengig av etnisitet. Jeg mener at hodet må sørge for langsiktige, bærekraftige beslutninger, da hjertet ofte handler i nuet.

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no