hits

KARI-ANNE AARVÅG

www.hermanogmamma.blogg.no

Dyrebeskyttelsen mener at vi er uegnet som katteeiere 17.11.2017

Vi har fått oss ny kattepus, etter flere måneders jakt. Og ganske sjokkerende: katten er kjøpt på Finn.no, selv om vi aller helst ønsket å adoptere en hjemløs katt. Vi er nemlig ikke egnet som katteeiere, mener Dyrebeskyttelsen i Sør-Trøndelag. 

Da vi i sommer bestemte oss for å gå til anskaffelse av katt, falt valget på adopsjon fra Dyrebeskyttelsen. Med hele familien samlet rundt kjøkkenbordet, brukte vi lang tid inne på Dyrebeskyttelsen sine sider, for å finne ut hvilken katt som kunne passe for oss. Og vi fant vår match. Denne kvelden gikk ungene til sengs i stor ekstase, med lovnad om at i morgen skulle vi undersøke om den aktuelle katten var ledig for adopsjon.

Mitt inntrykk har vært at det skrikes etter nye hjem som er villige til å adoptere katter, at det finnes flere hjemløse katter enn det finnes gode hjem. At mange katter er dømt til lang tid på institusjoner. Institusjoner hvor dyrene sitter vettskremte opp i et hjørne i et knøttlite bur. Med egne øyne har jeg sett dette.

Påfallende dag taster jeg nummeret til Dyrebeskyttelsen. En dame svarer i andre enden. Stolt sier jeg at vi vil adoptere en katt. Jeg tror nemlig at det er en beskjed damen og Dyrebeskyttelsen er glad for å motta. Men det skal vise seg at nye hjem ikke er så ettertraktet som vi kan få inntrykk av.

Damen vil vite hvor vi bor. Om vi bor i enebolig, i rekkehus eller i leilighet. Hun vil vite om nabolaget består av eneboliger, rekkehus eller av tomannsboliger, og om det er veier rett utenfor huset. Jeg opplever at hun fra første stund er skeptisk til hvem jeg er og hva jeg har å tilby. På det siste svarer jeg at vi bor ved vei. Gjør ikke alle det? Hvordan får man ellers parkert i gårdsplassen?

Det at vi bodde ved vei skulle være spikeren i kista. Vi var uegnet som katteeiere. Dette kunne hun se ut fra oversiktsbilder av området på nettet. Jeg forsøkte å si at det er 40-sone, og at høyere fartsgrense ikke finner sted før et godt stykke unna. Uten hell. Lettere provosert sa jeg at vi da kom til å kjøpe oss en katt på eksempelvis Finn.no. Da ville hun plutselig undersøke området nærmere, for så å ringe meg opp igjen. Jeg har ikke hørt noe siden. 

Jeg er sjokkert, og hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var så lite om å gjøre å gi de hjemløse kattene et godt hjem. Hjemme hos oss er det få timer i døgnet det ikke er noen hjemme, vi er sjeldent bortreist, har fluss med katteleker, kattedør, godt fôr, masse kjærlighet og unger som ofrer mye tid med katten. Dette var ikke interessant. 

Jeg ser at vår nye katt stortrives, og vet at hun ikke kunne fått et bedre hjem.

Noen som har opplevd noe lignende? 

Dyrebeskyttelsen adoptere katt

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no