KARI-ANNE AARVÅG

www.hermanogmamma.blogg.no

Jeg er ikke akseptert som feminist 27.03.2017

Jeg har to små barn. Helt siden de kom til verden har jeg forsøkt å imøtekomme deres interesser og behov. Tidvis har jeg valgt bort karriere, for å redde barna fra å nærmest skulle vokse opp i en institusjon, støte på stressreaksjoner eller aldri kunne kjenne på det rolige liv. Det er disse valgene som for meg-, og min familie, definerer et godt liv.

Og når det er fremmet: jeg er for likeverd mellom kjønnene!

Men er jeg feminist?

Biologiske forskjeller.
Det er visse biologiske forskjeller mellom barnas far og meg, og i de aller fleste familieforhold-, her intet unntak, er det mor som ender opp som hoved-tilknytningsperson. Det er ved denne anførselen at det blir feministisk ukorrekt, at venstresidens feminister skriker høyest. At jeg som feminist ikke er god nok. Faktisk blir det ved denne anførselen  politisk ukorrekt. Men det er også ved denne påstanden at våre svakeste - de minste borgerne - ivaretas best, skal vi sette vår lit til profilerte forskere, psykologer og øvrige eksperter. (Jeg peker spesielt på barnas første leveår).

Vi må stå sammen. Så kan vi heller være uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjønnene.

Så hva er det som gir venstresidens løsninger på likeverd mellom kjønnene legitimitet, når de i mange tilfeller både er i konflikt med barnas beste og kvinnenes frie valg? Jeg ønsker ikke å bli plassert i en stakkarslig bås, på bakgrunn av å trosse venstresidens mening om at frihet er ensbetydende med en lang utdannelse og fulltidsjobb. Jeg ønsker derimot å kunne kalle meg feminist! Men det uavhengig av politisk ståsted, om jeg i det hele tatt har landet på et standpunkt innen politikk.

Er det ikke en vesentlig forskjell på likeverd og like resultater? Hva er det egentlig det kjempes for?

Kun ett svar på likestillingsspørsmålet?
Ofte har jeg følt skam over mine valg, tuftet på belærende kritikk fra de korrekte feministene, stadig tilhørende venstresiden. Kvinners valgfrihet- og frigjøring nærmest jevnes med jorden av sosialistenes feminister og deres disiplinerende definisjon på det attraktive liv.

Under feministenes paroler er det lett å tro at likestillingsspørsmålet allerede har fått to streker under svaret, og at besvarelsen attpåtil er godkjent til toppkarakter av ideologiens øverste hold. I aller høyeste grad bærer denne godkjenningen preg av rammer fastsatt av venstresiden.

Begrepet feminisme er med andre ord ikke til bruk for alle.

Nyansering er nødvendig.
Jeg skjønner at mitt forsøk på å fargelegge feminismen raskt kan oppfattes som et angrep, men det er nødvendig for at også jeg skal kunne legge meg under begrepet feminist. Jeg kan ikke la venstresiden definere hva som er feminisme. Et monopol vil i denne sammenheng være alt annet enn en seier for likeverd mellom kjønnene.

Spørsmål rundt likestilling er allmenngyldige spørsmål avhengig av bredt engasjement, og det må åpnes for en mer nyanserende, feministisk debatt i viktige spørsmål. Vi må stå sammen. Så kan vi heller være uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjønnene.

Kari-Anne.

0 Kommentarer skjul

Skriv en ny kommentar

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits