KARI-ANNE AARVÅG

www.hermanogmamma.blogg.no

DYREMISHANDLING MED STATENS VELSIGNELSE. 25.03.2016


Bildet er lånt herifra.

Rovdyrpolitikken i Norge er et svært betent tema, som lenge har engasjert meg. Men motløs har jeg betraktet debatten fra sidelinjen, av skyhet for garanterte medfølgende spydige sverdslag, gjerne av usaklig art. Inntil nå, hvor jeg kom over et-, i beste tilfellet, latterlig innlegg, forfattet av Rovviltets Røst, på Facebook. Jeg velger å bruke deres overskrift også i mitt innlegg, men bak motstridende argumenter.

"Hvert år dør omlag 120.000 sauer på utmarksbeite, og den grøvste delen av dødsårsakene skyldes ikke rovdyr". Foregående setning stående alene som propagandautrop: svimlende tall høye nok til å innkassere blinde, uvitende dyreelskere, likegyldige til dobbeltmoral og annen innhøsting av viktig tilleggsinformasjon, til kamp for rovdyrene.

De 120.000 skapningene som bøter med livet i det deilige fri, svarer til ca 6% av de totale krølltoppene som myser mot solen, plukker bær med mulen, og drikker fjellvann av utømmelige kilder, på utmarksbeite. Av de seks prosentene, står rovdyrene for omlag en tredjedel av dødsfallene. Henimot 40.000 drap av ulik karakter. Det er svimlende, med tanke på de små bestander av rovvilt som ferdes i Norge. Ytterligere kan jeg forstå de rammede bøndenes smerte, ved oppslag av rovviltets-, spesielt ulv, territorium. Over relativt små områder, setter rovdyrene dype spor i fordervede tall, omhandlende tap av sau i hele kongedømmet. Og enda er det hensiktsmessig å ønske Varg hjertelig velkommen, påstår de.

Det er mildt sagt provoserende å rette søkelyset mot innholdet i diskusjonene på Rovviltets Røsts sider, og andre sider som kjemper rovviltets sak. Jeg skal ikke gå god for enhver sauebonde-, det ville vært uintelligent, men å påstå at sauebøndene er late dyremishandlere som spretter på charterferie så fort husdyrene passerer dørstokken i fjøsdøra, er toppen av korka utakknemlighet. Møter man til nachspielet med en ukritisk, døddrukken øvre etasje, kan man også våkne dagen derpå å tro at sauebøndene tjener seg søkkrike på en blåøyd stat som gladelig kaster tusenlappene i hælene på gummistøvlene. Det hevdes også at de 2,5 milliardene av subsidier som bevilges sauebøndene hvert år burde holde til å ansette gjetere gjennom beitesesongen. Enten så har jeg fått snusen i landbruksregnskaper havarert i unødige utgiftsposter, eller så har jeg ikke fått med meg de titusener som ønsker å arbeide for inntekter på nivå med fabrikkarbeidernes avanser i gamledager.

Jeg hadde ved første øyekast vansker med å forstå Rovviltets Røsts formål med innlegget, da det var mangel på nyansert informasjon, og plenty med avmagrede-, uerfarne- påstander og konklusjoner. Over litt tid med overveiing, og noen tastetrykk, er jeg av den oppfatning av at bakangrepet på sauebøndenes næringsvirksomhet bunner i mangel på bærekraftig argumentasjon til fordel for rovviltet. Dermed fyres det heller i blinde i håp om å avlive hele utmarksbeite-begrepet. Det skrikes etter Dyremishandling med statens velsignelse - frigjøring av ubegrensede mengder rovvilt. Og skulle forsøket lykkes, vil også Norges kulturlandskap gro igjen, et artsrikt biomangfold vil forsvinne, en god matpolitikk bli til intet, og industrialiseringen av sauenæringen vil føre til økt lidelse både lokalt og globalt. Bla sikter jeg til helsemessige lidelser som følge av for trange fjøs, og økt import av soyaholdig kraftfôr fra Brasil, dyrket i samspill med kunstig gjødsel og sprøytemidler. 

Og løsningen ligger ikke i å velge produkter fra andre deler av verden, Rovviltets Røst og Company. Løsningen er å holde seg unna både kjøtt, skinn, ull og åpne kulturlandskap. Først da skal jeg svelge innholdet deres.

Nei, sauen har det jammen godt, sett i forhold til andre Norske- og utenlandske dyr brukt til mat- og klesproduksjon!

Biologisk mangfold. Jeg er enig i at uttrykket høres scenisk nostalgisk ut. Og det er vel nettopp det det er, og, scenisk. Rovdyr og husdyr hånd i hånd er definisjonen på økonomiske tap, døende arbeidsplasser og en kraftløs ressurs betydningsfull for Norge, slik situasjonen er i dag. Noen skal leve av denne næringsvirksomheten, det er ikke bare, bare.

Basert på nåtidens samfunn: hvilken nytte har vi av ulv, sett bort ifra den samme nytten våre jegere kan gjøre? Og hvilke fordeler drar vi av økte rovviltbestander, større enn fordelene vi har av sauenæringen - slik den fungerer i dag?

Og med dette sier jeg ikke at dyrevelferden er hvor den skal være over hele fjøla.

2 Kommentarer skjul

Ingunn L

29.03.2016 kl. 20:47
Godt skrevet, Kari-Anne! Synes det er veldig kjekt å lese innleggene dine, mye bra!! :)

Helga Riekeles

29.03.2016 kl. 21:21
Etter sommer beite...hva så?

Hver høst skal over en million lam måtte bøte med livet for vårt unødvendige kjøtt konsum. Lammene skilles fra sine mødre,, samles inn i store innhegninger,der står de i timer...døgn? og venter på en stor bil som frakter de livredde små dyrene til slakteriene. En og en drives de fremover til en klubbe eller gass som bedøver..og så var detr slutt på dette livet. Til stor glede for Rema og Norges gruppen...til glede for årets pinnekjøtt og hva det nu heter alt sammen av deler fra et dødt lite dyr. Mødrene skal inn i de små bingene....de får litt under en kvadratmeter hver for å leve over en vinter til. De små klovene må stå på sprinkel gulv. Det er ikke alltid lite godt. Hun gumler i seg Soya fra Brasil og kraft for.Da er hun inseminert...helst med tre, ihvertfall to fostre. Fødsel kommer i gang litt ut på sen- vinter. Noen steder faller de små nyfødte rett ned på sprinkel gulvet.

når mor sau er sliten etter alle fødsler, venter også bilen som skal ta henne også til avslutningen i menneskehetens tjeneste. I slaktehallen møter hun sine venner fra sommerbeite ...og må være tilskuer til hvordan livets slutt foregår. Hun har da gitt liv til over ti lam...og vært slå- maskin for dette så kalte kultur landskap.

God apetitt. Jeg har stått over i 50 år!

Helga Riekeles, Larkollen

Skriv en ny kommentar

Om meg

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits