hits

KARI-ANNE AARVG

www.hermanogmamma.blogg.no

Eplekake med hstlig preg 18.10.2018

Eplekake hrer hsten til. Overflod av disse syrlige fruktene gjr den nesten til en obligatorisk dessert. Jeg liker variere oppskriftene, og prve nye ting. Denne gangen ble det nye, lille ekstra ved oppskriften Creme Fraiche.

150 gram smr

150 gram sukker

2/3 deler av en boks Creme Fraiche

2 egg

250 gram hvetemel

2 ts vaniljesukker

2 ts bakepulver

kanel

3 epler

melis

perlesukker

1. pisk smr og sukker til en luftig krem

2. pisk inn ett og ett egg om gangen

3. pisk inn creme fraiche

4. bland hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Sikt det inn

5. hell rren over i en rund form, og pynt med skivede eplebiter og kanel. Husk smre formen

6. stek kaken. Dette vil variere med ovnen som bruker, men ca 40 minutter ved 180 grader

Pynt kaken med melis og perlesukker. Hent gjerne en kvast med lyng fra potten p trappen, og server lunken med en dsj iskrem. Ahhh, dette kan ikke bli feil! Kos dere!

EKSTRAORDINRT OSTESMRBRD 26.03.2018

For noen r siden var det ordinre ostesmrbrdet helt ok. Helt topp, faktisk. Med Norvegia, smr og ketchup. Egentlig gjenspeilet det ogs resten av enkelheten ved et umodent menneske i utvikling. Verden var lett spiselig, sinnet naivt, og f sprsmlstegn ble generelt satt.

Men s skjedde det noe. Gradvis. Sakte. 

Verden gikk fra bli betraktet med tunnelsyn til vidvinkel, sprsmlene kom, nysgjerrigheten blomstret, og kravene ble etter hvert stilt.

Ved tanken p noen av valgene som tidligere ble tatt, skulle man tidvis nske bare kunne forsvinne. Som duggen p ruten etter det overopphetede badevannet, eller vinden som raskt og upaktet piler forbi.

Men s er det vel slik at man ikke skal angre, heller ta lrdom. S vil noen erfaringer ha hyere pris enn andre.

I alle fall. Her har dere oppskriften p et allsidig og spennende ostesmrbrd med mange smaksopplevelser.

DETTE TRENGER DU:

Et brd du liker godt

Olje

Smr

Soltrkede tomater i olje

En ost du liker godt, jeg har brukt brie

2 skiver bacon

Grov sennep

Grnnkl

Lk

Salt

DETTE GJR DU:

1. Stek baconet

2. Smr brdskivene med sennep

3. Legg p skivet ost, lk og soltrket tomat

4. Legg den ene skiven over den andre

5. Smr den vre siden med smr

6. Stek begge sidene av ostesmrbrdet under lokk p middels varme, til osten smelter

7. Lett litt p den ene siden, og lur inn litt grnnkl

8. avslutt gjerne med noen flak maldonsalt (eller annet grovt salt) p toppen

VEL BEKOMME

VEL BEKOMME

VEL BEKOMME

VEL BEKOMME

HVORFOR ER TATOVERINGER BEDRE ENN FILLERS? 17.02.2018

Jeg henger nok litt bakp, i og med at denne debatten ligger dd akkurat n. Men dette er et sprsml som sttt surrer i hodet, so here we go: Hvorfor gr ikke tatoveringer under kategorien " fikse p utseendet"?

Jeg tenker selvflgelig p stormen rundt rosabloggernes blafrende lepper av noen nebb, de stramme pannene, lammede muskler i ansiktet og fettet fra magen formet i perlerunde rumper. Injeksjoner og plastisk kirurgi.

Det er s provoserende vre vitne til bloggere og andre profilerte fjes som til stadighet glemmer sin egen "synd". Med tatoverte kropper roper de etter en mer naturlig trend. De bnnfaller unge lovende om vre fornyde med den naturlige utgaven av seg selv. Og det mellom den dirrende lyden av en blekkfylt nl som bryter seg gjennom deres eget kjtt og blod. Resultatet kan vre motiver som gjr det vanskelig oppdage fflekkreft, eller i aller verste fall gir HIV. Om jeg skal sette det helt p spissen.

Er det ikke dette man kaller dobbeltmoral?

De som fjerner tatoveringer kan i alle fall gni seg i hendene i revis, for her er det penger hente. Vi nordmenn angrer som aldri fr. Og ved hjelp av laser, gjr vi alts alvor ut av angeren. Det p tross av mangelfull kunnskap rundt fjerning av tatoveringer med laser. Det er en antatt risiko for kreft, men hvor stor risikoen er, er enda ukjent. To fluer i en smekk, her, alts. Eller skal vi si russisk rulett to ganger p rad? Frst nlen, s laseren. 

Det er betryggende vite at de som vet oppskriften p god psykisk helse selv er opptatt med forurense egen kropp. For s late som ingenting. Fordi "det er deres kropp, og de bestemmer da selv over den".

Det er ikke alltid slik at den som roper hyest har det rligste budskapet. Det er en fin regel ha i bakhodet. Synes jeg.

KUPP FRA BRUKTHANDELEN 24.01.2018

Jeg er helt forferdet over den bruk og kast-kulturen vi har tillagt oss, og hvilke konsekvenser den er i ferd med f for jordkloden vr. Derfor tenker jeg n en ekstra gang fr jeg bestemmer meg for kjpe noe. I tillegg sjekker jeg om det heller er f kjpt brukt. Og vet dere hva - den enorme gleden over f noe nytt inn i hjemmet er tilbake.

Ikke minst er det en spenning over det vre p jakt etter noe man kanskje m lete i mnedsvis for finne. Som denne tekannen. Siden i sommer har jeg nsket meg en slik i smijern, og n rett fr jul klikket jeg den hjem fra "Tise". 50 spenn fattigere, men samtidig s mye rikere - og det med god samvittighet.

I utgangspunktet var den veldig slitt, men med litt spraylakk ble den som ny.


Fatet er fra en brukthandel i Mre og Romsdal. Det er et gammelt tnnelokk. Perfekt til tapas, ost og kjeks, og pizza, for eksempel. 

Jeg skrev for en tid tilbake om en dame som har innredet hjemmet sitt med nesten utelukkende ting fra ulike bruktutsalg. Hvis det er noe du vil ogs nsker motiveres til, s g gjerne inn og les reportasjen her

Mat i interiret 04.12.2017

Mandag, allerede. Denne helgen har blst avsted. Vi har bakt pepperkaker, pyntet pepperkakehus og kost oss inne. Herman var i tillegg s heldig f kinobillett i kalendergave fra nissen i gr, s for han ble helgen litt ekstra fin.

Helg er ogs for oss voksne veldig stas, og her er ost, kjeks og kjttplegg en stor favoritt til helgekosen. Jeg synes forresten at det er ekstra godt  spise dersom maten serveres p fine vis, noe samboeren finner kjemperart. Han kan for eksempel ikke skjnne hvorfor jeg m ha brus i vinglass, eller servere smgodtet i en spesiell skl. 

I morgen skal det pyntes til jul og handles juletre. Slike aktiviteter er gode p kvele eksamensstressets slitsomme pkjenning. Er det ikke alltid sundt koble litt av?

FRISK SMOOTHIEBOWL 02.12.2017

Uansett hvor man ser seg i dette sosiale mediehavet, fr man smoothiebowls trykt oppi trynet. Som agn etter bytte hves det inn lesere og likes. Nysgjerrige meg bet tidlig p-, selvflgelig, og n er jeg trollbundet. Her er en oppskrift etter hva jeg hadde tilgjengelig.

TILFELDIG FREDAGSBOWL MED RIPSSPRUT:

2 dl frosne blbr (14 kr p kiwi)
1 dl ripsbr
1 moden banan
2 dl mandelmelk (eventuelt juice, flte eller annen melk)
1 spiseskje kokosfett
1/2 avokado

TOPPING:

Jordbr
Msli
Banan
Chiafr
Rips
Kokosflak
Trkede tranebr

Etter min smak kunne jeg med fordel erstattet tranebrene med noe annet, men det kommer jo an p hva man liker og ikke.

Hper noen ble inspirerte til g ls p en smoothie bowl med utgangspunkt i hva man har for hnden. Det kan bli riktig s suksessrikt.

Ha en strlende kveld.

HEMMELIGHETEN BAK DEN BESTE KAKAOEN 18.11.2017

Selv om jeg er en av dem som elsker denne tiden av ret-, kaldt og friskt, har hverdagen de siste ukene vrt alt annet enn en dans p roser. Eksamensperioden er i full gang, og oppi det hele har sykdom ramlet inn i familien. Kunne det passet drligere? Nei.

I slike perioder er det ekstra viktig kose seg, og hos oss er kakao alltid en hit. Som ved alt annet jeg lager, er det ogs her viktig putte i litt ekstra av det beste. I dette tilfellet gjelder det sjokolade og smr. Mmm.

Dette er virkelig hemmeligheten bak den beste kakaoen! Har du ikke prvd? Prv, da, vel. 

Dyrebeskyttelsen mener at vi er uegnet som katteeiere 17.11.2017

Vi har ftt oss ny kattepus, etter flere mneders jakt. Og ganske sjokkerende: katten er kjpt p Finn.no, selv om vi aller helst nsket adoptere en hjemls katt. Vi er nemlig ikke egnet som katteeiere, mener Dyrebeskyttelsen i Sr-Trndelag. 

Da vi i sommer bestemte oss for g til anskaffelse av katt, falt valget p adopsjon fra Dyrebeskyttelsen. Med hele familien samlet rundt kjkkenbordet, brukte vi lang tid inne p Dyrebeskyttelsen sine sider, for finne ut hvilken katt som kunne passe for oss. Og vi fant vr match. Denne kvelden gikk ungene til sengs i stor ekstase, med lovnad om at i morgen skulle vi underske om den aktuelle katten var ledig for adopsjon.

Mitt inntrykk har vrt at det skrikes etter nye hjem som er villige til adoptere katter, at det finnes flere hjemlse katter enn det finnes gode hjem. At mange katter er dmt til lang tid p institusjoner. Institusjoner hvor dyrene sitter vettskremte opp i et hjrne i et knttlite bur. Med egne yne har jeg sett dette.

Pfallende dag taster jeg nummeret til Dyrebeskyttelsen. En dame svarer i andre enden. Stolt sier jeg at vi vil adoptere en katt. Jeg tror nemlig at det er en beskjed damen og Dyrebeskyttelsen er glad for motta. Men det skal vise seg at nye hjem ikke er s ettertraktet som vi kan f inntrykk av.

Damen vil vite hvor vi bor. Om vi bor i enebolig, i rekkehus eller i leilighet. Hun vil vite om nabolaget bestr av eneboliger, rekkehus eller av tomannsboliger, og om det er veier rett utenfor huset. Jeg opplever at hun fra frste stund er skeptisk til hvem jeg er og hva jeg har tilby. P det siste svarer jeg at vi bor ved vei. Gjr ikke alle det? Hvordan fr man ellers parkert i grdsplassen?

Det at vi bodde ved vei skulle vre spikeren i kista. Vi var uegnet som katteeiere. Dette kunne hun se ut fra oversiktsbilder av omrdet p nettet. Jeg forskte si at det er 40-sone, og at hyere fartsgrense ikke finner sted fr et godt stykke unna. Uten hell. Lettere provosert sa jeg at vi da kom til kjpe oss en katt p eksempelvis Finn.no. Da ville hun plutselig underske omrdet nrmere, for s ringe meg opp igjen. Jeg har ikke hrt noe siden. 

Jeg er sjokkert, og hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var s lite om gjre gi de hjemlse kattene et godt hjem. Hjemme hos oss er det f timer i dgnet det ikke er noen hjemme, vi er sjeldent bortreist, har fluss med katteleker, kattedr, godt fr, masse kjrlighet og unger som ofrer mye tid med katten. Dette var ikke interessant. 

Jeg ser at vr nye katt stortrives, og vet at hun ikke kunne ftt et bedre hjem.

Noen som har opplevd noe lignende? 

Dyrebeskyttelsen adoptere katt

Jeg er ikke akseptert som feminist 27.03.2017

Jeg har to sm barn. Helt siden de kom til verden har jeg forskt imtekomme deres interesser og behov. Tidvis har jeg valgt bort karriere, for redde barna fra nrmest skulle vokse opp i en institusjon, stte p stressreaksjoner eller aldri kunne kjenne p det rolige liv. Det er disse valgene som for meg-, og min familie, definerer et godt liv.

Og nr det er fremmet: jeg er for likeverd mellom kjnnene!

Men er jeg feminist?

Biologiske forskjeller.
Det er visse biologiske forskjeller mellom barnas far og meg, og i de aller fleste familieforhold-, her intet unntak, er det mor som ender opp som hoved-tilknytningsperson. Det er ved denne anfrselen at det blir feministisk ukorrekt, at venstresidens feminister skriker hyest. At jeg som feminist ikke er god nok. Faktisk blir det ved denne anfrselen  politisk ukorrekt. Men det er ogs ved denne pstanden at vre svakeste - de minste borgerne - ivaretas best, skal vi sette vr lit til profilerte forskere, psykologer og vrige eksperter. (Jeg peker spesielt p barnas frste lever).

Vi m st sammen. S kan vi heller vre uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjnnene.

S hva er det som gir venstresidens lsninger p likeverd mellom kjnnene legitimitet, nr de i mange tilfeller bde er i konflikt med barnas beste og kvinnenes frie valg? Jeg nsker ikke bli plassert i en stakkarslig bs, p bakgrunn av trosse venstresidens mening om at frihet er ensbetydende med en lang utdannelse og fulltidsjobb. Jeg nsker derimot kunne kalle meg feminist! Men det uavhengig av politisk ststed, om jeg i det hele tatt har landet p et standpunkt innen politikk.

Er det ikke en vesentlig forskjell p likeverd og like resultater? Hva er det egentlig det kjempes for?

Kun ett svar p likestillingssprsmlet?
Ofte har jeg flt skam over mine valg, tuftet p belrende kritikk fra de korrekte feministene, stadig tilhrende venstresiden. Kvinners valgfrihet- og frigjring nrmest jevnes med jorden av sosialistenes feminister og deres disiplinerende definisjon p det attraktive liv.

Under feministenes paroler er det lett tro at likestillingssprsmlet allerede har ftt to streker under svaret, og at besvarelsen attptil er godkjent til toppkarakter av ideologiens verste hold. I aller hyeste grad brer denne godkjenningen preg av rammer fastsatt av venstresiden.

Begrepet feminisme er med andre ord ikke til bruk for alle.

Nyansering er ndvendig.
Jeg skjnner at mitt forsk p fargelegge feminismen raskt kan oppfattes som et angrep, men det er ndvendig for at ogs jeg skal kunne legge meg under begrepet feminist. Jeg kan ikke la venstresiden definere hva som er feminisme. Et monopol vil i denne sammenheng vre alt annet enn en seier for likeverd mellom kjnnene.

Sprsml rundt likestilling er allmenngyldige sprsml avhengig av bredt engasjement, og det m pnes for en mer nyanserende, feministisk debatt i viktige sprsml. Vi m st sammen. S kan vi heller vre uenige rundt hvilke politiske tiltak som fremmer likeverd mellom kjnnene.

Kari-Anne.

FRISKE BLOMSTER ER BORTKASTET PENGEBRUK? 01.02.2017

Det er s deilig nr solen titter inn gjennom rutene, igjen. Snn bortsett fra at man m legge eventuelle besk til enten tidlig frokost, eller sen middag, da. Jeg tenker selvflgelig p alle sporene barna legger fra seg p rutene, og solens evne til fremheve de til det ytterste.

Solen kommer ikke bare med skitne avslringer, men ogs lysten p friske blomster. Jeg unnskylder alltid innkjpene med at jeg investerer i et lykkelig sinn. Kjresten er sterkt uenig, og ser ikke vitsen med bruke penger p noe som er ddt etter ei uke. Vet ikke om hans oppfattelse sier mest om meg og mine omsorgsevner overfor blomster, eller hans evner til se romantiske verdier i sm ting, men.

Nr blomster frst har blitt et tema, s skulle jeg gjerne hatt mer kunnskaper rundt stell og omsorg. Jeg er rask til skylde p varmepumpen og dens evner til trke ut blomstene, men skjnner kanskje at det er tynt. Forleden var jeg innom plantasjen for snuse litt p godbiter jeg gjerne slenger inn p nskelisten, da jeg kom over planten jeg sist tok livet av, og dens beskrivelser: "Lettstelt, robust plante som krever lite stell". Skal innrmme at den oppdagelsen ikke akkurat kan karakteriseres som et selvtillitsboost.


Blomsten p bildene under kan jeg anbefale mine likesinnede. Den holder seg fin i uker, selv hjemme hos meg. Bildene er uredigerte.









 

SM BARN BLIR STRESSET I BARNEHAGEN. 19.01.2017

Som relativt ung-, og frst ut blant vennene, fr jeg stadig sprsml om hva som er mest utfordrende ved foreldrerollen. Mange vil tenke at det handler om fordyd mat p tur ut gjennom gullungenes trutmunn. Spy opp etter vegger, ned etter nyinnsatt extensions, ut over sengety og inn mellom tastatur. Som flge av sm barn ute av stand til forst at brekninger ofte frer til oppkast. Mange vil tro at det handler om snrr, proppfulle bleier, eller ulende skriking. Opplagt tror mange at svnmangel er det som vipper enhver av pinnen.

Men den gang ei.

Det som er utfordrende, er skulle leve etter egne normer, verdier og oppfatninger, uten mtte pvirkes av en illeluktende fis utenfra. avfeie flelsen av vre et utskudd som aldri skulle hatt barn, fordi man velger holde barna hjemme fra barnehagen s mye som mulig. Fordi man velger la ungene sovne skikkelig inn under middagsluren, slik at de holder noen ekstra timer p kveldstid. Jeg er s forbanna lei samfunnets forsk p inndra foreldrenes autoritet, til fordel for et samfunn hvor alle skal stpes i samme form.

Gjr det virkelig noe om smrollingene gr glipp av samlingen kl 9:30, turen p onsdag eller de faste minuttene i pkledningsken, som slve kyllinger p samlebnd? De har 80 r igjen leve, og er det en ting de ikke kan forvente f snusen av igjen fr pensjonsalder, s er det rolige dager med lavt stressniv.

Som dere skjnner, s var det hla i taket og tenna i tapeten, da nyheten om at stressnivet hos de minste barna for frste gang er kartlagt, og at resultatet sttter opp under min overbevisning om at langt mindre tid i barnehagen er helsefremmende. Ikke fordi jeg godter meg over de stakkars sm som fremdeles m innfinne seg med de 8 timene i hagen, men fordi alle (selvutnevnte) eksperter n kan smelle igjen de fine teoribkene og ta seg en bolle.

Heretter skal jeg vise hva det vil si skvette vann p gsa - jeg har flt p mitt siste nyss av udugelighet, n skal hvert minutt hjemme med mine sm nytes.

TRENGER VI IKKE LISTHAUG? 15.01.2017

I frykt for bli stemplet som bde rasist og fremmedfiendtlig, vegrer jeg meg for i det hele tatt pirke i begrepet asylpolitikk. Men viten om at mine etterkommeres sikkerhet ligger i hendene p politikerne og deres evne til lse det aktuelle begrepets utfordringer p et politisk vis-, hvor alternativet sannsynlig er et samfunn med anti-politiske handlinger av vold og kriminalitet, gir meg en trang til uttrykke noe.

Denne uken ble det kjent at bioingenir Mahad etter 17 r i Norge er fratatt sitt norske statsborgerskap, fordi UDI mener at han ved ankomst var urlig om sitt opphav. En sak som engasjerer mange. Ogs Sophie Elise Isacsen, som forvrig velger legge skylden p Sylvi Listhaug, statsrden som enda ikke hadde gjort sin entr ved den aktuelle sakens start. Det som ikke kommer frem av verken Isacsens innlegg eller TV 2s reportasje, er at Mahad-, som flge av den ulempe det medfrer for han som enkeltperson, har anledning til ta saken bde til Utlendingsnemda og domstolene. Alts nyter Mahad godt av Norges velfungerende samfunn, og han kan vente seg en rettferdig beslutning uten pvirkning av Listhaug. 

Vi m forst at alt henger sammen, og at det er velferdssamfunnet vrt liberaliserende holdninger gambler med. Vi kan ikke miste kontakten med det som faktisk hender i befolkningen, til fordel for en skalt korrekt mte bygge samfunnet p. Slik naivitet kan ende i systemkollaps eskalerende til ukontrollerte borgerkriger, hvor lnnsom kriminalitet blir levebrd p bekostning av velferdsstaten Norge.

Gjr vi unntak for noen, m vi gjre det for alle. Og hvor leder det hen?

Jeg er klar over at Sveriges skjebnesvangre erfaring er ubekvemt bli konfrontert med, men det er realiteten av ukontrollert innvandring, naivitet og liten plass til kritiske rster. Asylskerne strmmer enda til sta bror, og de kriminelle miljene str med vidpne armer og nsker velkommen til de som ikke fr oppholdstillatelse. Med kriminalitet som business koster det lite ansette avviste skjebner p lykkejakt, til langere og lpegutter. De kriminelle miljene vokser raskt, og tar over omrder hvor lovlshet str sentralt. Politiet er beordret til bruke sine ressurser p lukke de vidpne grensene. Kriminaliteten fr flyte fritt i et ikke-integrert parallellsamfunn.

Svenskene har n strammet inn. Men er det for sent?

Man gaper ikke over mer enn man kan svelge. Har vi ikke lrt det n? Det er i aller hyeste grad ndvendig gjre Norge til et mindre attraktivt land komme til. Skulle oljeprisen vedvare og den hye arbeidsledigheten ke, er vi ndt til hedre Listhaug for de tiltak hun iverksetter til fordel for oss, Norge, Europa og verden. En god infrastrunktur vil ikke kunne opprettholdes dersom vi tror at vi kan hjelpe alle. Alt handler om ressurser.

Og skulle ikke Listhaugs retorikk falle i smak, s er det kanskje lettere svelge om det kommer fra Obama? - Den ukontrollerte innvandringen destabiliserer Europa og skaper et stort nasjonalt sikkerhetsproblem, sier han. Obama. 

Du, som Obama: Det er lov snu.


Til slutt vil jeg ppeke at mine meninger og flelser rundt enkeltsaker ikke fremkommer av innlegget, og at jeg ser p meg selv som en godhjertet person med respekt- og toleranse for alle mennesker uavhengig av etnisitet. Jeg mener at hodet m srge for langsiktige, brekraftige beslutninger, da hjertet ofte handler i nuet.

JOHAUGS BRUK AV TROFODERMIN ER INGEN SKANDALE! 16.10.2016

Jeg blir fysisk drlig av lese hevngjerrig oppgulp rettet mot Therese Johaug, om dagen. Det er en skandale at sirenene uler og dopinglistene svelges som ufravikelige regler.

Det skrikes etter f henne suspendert, p et iskaldt, kynisk vis. Totalt blottet for forstelse og empati. Hun behandles som et vantro sektmedlem p kant med de hellige skrifter. Faktisk fr jeg flelsen av vitne et fundamentalistisk scenario basert p en smalsporet evne til utarbeide nyanserte vurderinger. 

Hvor er begreper som skjnn, fornuft, vett, forstelse og empati, oppi det hele?

Det skal ikke mer til enn et sk p Google, for forst at Johaug-, og hennes lege, har vrt svrt talentlse under jakten p et effektivt dopingmiddel, dersom dette skulle dreie seg om systematisk doping. Stoffet er lett oppdage ved prver, og har-, under gitte mengder, ingen fremmende effekt i en utholdende idrett som langrenn.

Menneskelig svikt, ikke systematisk doping.

Jeg har forstelse for at overskrifter som "Johaug tatt for doping" kan virke brutale, men man m ogs se p rsakene til de aktuelle overskriftene. Fr man trekker konklusjoner.

Det er en skandale at s mange er med p rakne utverens integritet og karriere. En utver verd prise for fine verdier og holdninger.

Hvor vil vi, egentlig? Hva slags samfunn etterstrebes?

Stakkars Therese. Stakkars lege. Og forresten; stakkars du, du som baserer konklusjoner p bokstavtro.

JEG ER TYDELIG MER VERDT ENN TEKSTILARBEIDERNE I KAMBODJSA. 21.05.2016

Blant veloverveide butikkvegger-, forvrig formet av stillinger opprettet p toppen av de uunngelige for profittere til det ytterste, er det en fornyelse dorge etter undvendige nyheter til det allerede proppfulle klesskapet. Rene lokaler med skinnende overflater, og musikk matchende kampanjenes tema, gir en helt spesiell stemning. Kjpslysten stiger. De dalende prisene beordrer til  bite p det uskrevne budskapet om  i tillegg rske med genseren som kanskje kommer til nytte. S den rskes med.

Rusa p mye for lite. Hva som i realiteten befinner seg i handleposen ved hjemkomst, kan overraske selv vedkommende som fylte den. Gleden over nye plagg har for lengst forsvunnet i lettelsen over frst kvitte seg med de gamle. Kun rusa p mye for lite. Luksusen beflitter seg p kvele i eget innkjpshav. Det driver mengder av nrmest ubrukt ty ut av landet, gjerne til Afrika. Forvrig til besvr for Afrikas egen klesindustri.

Lenge kan rusen overdve den ubehagelige sannheten som ulmer i bakhodet. Vi vil ikke se, vil ikke tenke. Fr skammen omsider kommer snikende. For det vites s vel, hva som skjuler seg bak fasaden. Men hva skal til for at man velger svelge realiteten?

Jeg tar meg stadig i sverme i tankeverdenen mellom reolene p butikkene, ved synet av-, spesielt, perle- og paljettdekorasjoner. I takt med titten p prislappen blir jeg bestandig drlig, forbannet, og svrt pinlig berrt. 299,-. Jeg blir kvalm av tanken p at noen har sydd i timevis for en utsalgspris p 299,-. Uten pause, uten vann. Uten trygghet, uten verdig lnn. Uten en forutsigbar, god fremtid. Uten pusterom, rom for sykdom eller andre uforutsigbare hendelser. Under jernhnd, under umenneskelig press. Langt unna levelnn, lnn man kan overleve av. I varmen, i Kambodsja. I helvete?

Allikevel har jeg s langt latt det g i stillhet. Tanken p totalt eliminere meg selv fra handle hos gigantene Zara og H&M etc., har gitt skrivesperre. Kall det gjerne egoisme. Jeg har trodd at lsningen er  bannlyse de aktuelle verstingene. Men mye kan gjres ved begrense. For det er ikke tekstilbransjens arbeidsplasser som skal erklres dd og maktesls. Det er umenneskelige arbeidsforhold og fullverdige menneskers uverdige lnn for det ddelige strevet. Jeg nsker ikke fremst som glitrende dronning p bekostning av de stakars fabrikkarbeiderne, s la meg heller rekke en hundrelapp ekstra for hndarbeidet. Menneskers ve og vel er s mye viktigere enn ubegrenset tilgang materielle goder!

Og spar meg for uttalelser som "vi er et av selskapene som stiller strengest krav til vre leverandrer". Krav har ingen betydning s lenge de ikke hndheves.

OG KONKLUSJONEN?
1. Kjp mindre, mye mindre.
2. Avskaff bruk og kast-trenden - la tekstilarbeiderne slippe fyre for krkene, sett pris p hndarbeidet!

Om meg

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no